Rallarvegen blei bygd under anlegget av Bergensbanen. Stortinget vedtok i 1894/1898 bygging av jernbane over høgfjellet. Aldri tidligere var det bygd jernbane så høgt så langt mot nord. Men før selve anlegget kunne starte for alvor, måtte det bygges transportveg for å gjøre det mulig å få fram forsyninger til anlegget. Det er denne forsyningvegen vi kaller Rallarvegen

I likhet med Bergensbanen er Rallarvegen bygd med handemakt og enkle redskaper. arbeidet er så dyktig utført at store deler av vegen ligger der slik den gjorde for 100 år siden. Rallaren var handtverker som kunne sitt fag. Etter at banen blei åpna, mista vegen sin betydning. Smeltevann vaska bort deler av vegen. På syttitallet "restaurerte" internasjonale arbeidsleirer for ungdom vegen og gjorde det mulig å bruke den som sykkelveg.

Rallarvegen er 80 km fra Haugastøl (988 moh) via Finse (1222 moh), Hallingskeid (1110 moh), Vatnahalsen til Flåm (2 moh). I tillegg kommer 43 km ned Raundalen til Voss for de som velger å ta toget gjennom Gravahalsen. Høgste punktet, 1340 moh, er ved Fagernut.

Vegen er ralativt lettsykla dersom en sykler fra øst. Store deler av strekninga er uten trafikk, men arbeidet med utbedring av Bergensbanen mellom Haugastøl og Finse har ført til en del anleggtrafikk. Det arbeidet går nå mot slutten. Vi må regne med at det blir ryddet skikkelig opp i løpet av et par år. Vegdekket er stykkevis svært dårlig vest for Finse, så det er nødvendig med gode dekk. Det er også en fordel med gir, og sykkelen må ha gode bremser. Snøen gjør at turen bør gjøres sist på sommeren - fra siste del av juli.

Jeg syklet Rallarvegen første gang i 1986. Det har blitt 8 turer over fjellet - 3 ganger fra vest. Da tar jeg Flåmsbanen fra Flåm til Vatnahalsen.

Blir du med på Rallervegen til sommeren?